Som jeg nevnte i et tidligere innlegg har flere av våre kaniner vært gravide, og noen er det fremdeles, noen nye har dessuten blitt gravide også – det er slik det er med kaniner. Det er fantastisk å se hvor fort bestanden vokser og formerer seg. De nye mødrene består av to Hvit Landere, en Løvehode, og en Zodel. Det er også en Tysk Kjempeschecke som er godt på vei, og hun er sikkerlig stor nå. Med et så langt samlet barnekull på hele 21 kaniner, er det så mange søte små kaniner som løper rundt nå. Disse vil definitivt bli kode lekekamerater hvor et hvert barn som ønsker seg kanin.

Når vi legger til de to kaninene som hadde kull sist måned, og trekker fra fire av dem, som allerede har funnet sine hjem – og så legger på barna som vil komme en av de nærmeste dagene – virker det kanskje som om det er ekstremt mye for oss å håndtere. Men nei, som sagt har vi opplevd å ha over 400 kaniner her, og klarte vi det, er dette ingenting. For å være helt ærlig er ikke dette engang det største samlede kullet vi har hatt i løpet av de siste tolv månedene. Du vet jo hva de sier om kaniner! Dette er vår hverdag, og vet du hva, vi elsker det! De små nusselige kaninbabyene er jo en av de største grunnene til at vi fortsetter å ha så stor glede av arbeidet vårt. De er rett og slett små vidundere.

Er det en tid på året da det virkelig er mange kaninutstillinger er det sommeren, det burde neste si seg selv. Jeg var borte fra gården så mange dager at jeg nesten kunne ha bodd borte. Thor klarer selvfølgelig alt fint selv, men det er jo best når vi er to. Det tar på kaninene å reise rundt også. Det ble ofte over to timer å kjøre. Jeg har vært i så mange forskjellige kommuner, men disse rundene har blitt rimelig faste nå. Noen av disse utstillingene blir holdt på større gårder, og da er det veldig morsomt å se hvordan de gjøre. Oftest har de leid inn et eller annet lokale, men det stopper meg jo heller ikke fra å se hvordan de andre behandler kaninene sine. Jeg har dessuten fått mange gode venner blant de andre oppdretterne, og sine vi sjeldent ser hverandre utenfor disse utstillingene har vi mye å snakke om.

Jeg har skrevet litt om reaksjonene deres når de har vunnet før, men det ser nesten ut som noen av dem forstår at de har vunnet noe. Andre på sin side blir bare forvirret av sløyfen, og forstår ikke hvorfor de må ha den på seg. Det er jo ikke alltid det er sløyfer heller. Noen ganger er det bare mindre bekreftelser på at vi har vunnet. Før pleide vi å henge disse opp på veggen, men med så mange kaniner, og så mange utstillinger over de siste 15 årene, skanner vi dem nå inn på PC-en, med en mappe for hver kanin. Vi er jo så veldig stolte av dem!