Forrige dagen matte jeg undersøke steinsprut skade. Det var faktisk ikke steinsprut, det var mer som et steinkast, og uansett hvor utrolig det enn høres ut så er hvert ord av dette sant.
Jeg dro mot handlesenteret med bilen for å kjøpe inn alt det jeg trenger til en stor familiemiddag. Plutselig smalt det hardt i frontruta. Jeg hoppet opp og skrek hardt, men i øyeblikksminne visste jeg hva jeg hadde sett. En kar gikk nemlig på fortauet. Og akklurat i de millisekundene før steinen smalt i frontruta gjorde han en slags helsirkel med den ene armen, og jeg forstod umiddelbart at han kastet steinen.
Steinen traff midt på frontruta, rett i beste synsfelt forover. En meget vakker stjerne rett foran meg. Takk gud (og nettet) for at hjelpe finnes for steinsprut – til lav kostnad. Du betaler nemlig ingen egenandel for å reparere en steinsprut forutsatt at bilen har kasko eller delkasko.
Jeg ble sint og snudde bilen i første rundkjøring og dro tilbake, for jeg visste hvor gangfeltet gikk og hvor jeg kunne kjøre slik at han ble nødt til å passere meg. Jeg kjørte bilen inn over gangfeltet og så fyren komme rett i mot meg. Han bablet for seg selv mens han gikk, og så veldig aggressiv ut. Han var forrykt, som de eldre kunne ha kaldt det.
Jeg synes han så dopet ut og gikk ikke ut av bilen engang. Det jeg angrer på derimot er at jeg ikke ringte politiet. Det hadde vært godt om de kunne ha kommet og sjekket ut hva som foregikk. Personlig trodde jeg han var høy eller full av noen stoffer du bør holde deg unna.
Uansett hva som forårsaket det hele, er det godt at det er noen som kan ta seg av det. Ryds bilglass skryter veldig og holder det de lover. Bilen min er så god som ny. Dette er andre gang i livet mitt at noen har forsøkt å destruere bilen min med stein. En annen gang da jeg dro hjemmover i en trafikkfil innemurt med betong, du vet; veiene blir jo bare trangere og trangere i enveiskjørte felt som leder alle mulige steder.
Du unngår møteulykker, men skaper kaos når noen havarerer uten mulighet til å kjøre rundt. Det var en slik fil jeg kjørte på et sted det gikk en gangveg over veien. Jeg la merke til at det stod folk der. Dette var om kvelden og de lignet en svart skygge. Det var flere personer som stod der sammen.
Plutselig og uten forvarsel lå en relativt stor stein midt i kjørefeltet uten sjans til å stoppe eller å kjøre utenom. Den var på størrelse med en kålrot eller en halvkilo gauda, og jeg siktet bare slik at den kunne passere under meg et sted med best bakkeklaring og hørte et lavt, men bestem,t dunk under meg. Jeg vurderte å stoppe, men valgte å fortsette. Også denne gangen unngikk jeg å ringe politiet, men neste gang vil jeg gjøre nettopp det.
På en annen side vil dette gjøre politisentralen enda mer overarbeidet i følge norske aviser. De må man selvsagt ikke stole for mye på, men husk å ringe Ryds hvis du trenger glasshjelp til bilen!