Starten på det nye året har vært veldig bra, men det har vært veldig travelt her i det siste. Det er ikke til å legge under en stol at det er mye arbeid som må gjøres. Min mann og jeg har vært litt slitne i det siste – jeg merker hvordan jeg tar ting ekstra innover meg. For noen uker siden var det en av kaninbabyene som dessverre ikke klarte seg, og jeg følte meg langt nede da. Det er såklart ikke første gang det har skjedd, men jeg tror nok aldri jeg kommer til å bli vant til det. De andre kaninene har det bra, og i de travleste tider er det viktig å tenke på hvor mye glede og kjærlighet vi har i livene våre og jobben vår.

Thor og jeg følte at det var på tide å gjøre noe for oss selv nå. Vi har lenge vært misfornøyd med sengen vår, og samtidig har jeg slitt med vond rygg. Men nå har vi fått oss en ny seng, og valget falt på en fra Trademax. Og jeg er så fornøyd med valget. Det er gjerne først nå jeg innser hvor mye en seng har å si – jeg føler meg mye mer uthvilt om morgenen. Nå føler jeg virkelig at det holder med de syv timene med søvn jeg får om natten. Ryggen har også blitt bedre. Og den følelsen av å legge seg til å sove, i en ny seng fra Trademax, med nytt sengetøy – Vi føler oss jo rent bortskjemte!

I løpet av det siste året har vi begge visst at vi måtte ha en ny seng. Vi har hatt denne i nesten ti år nå, og den knirket og herket bare vi så vidt bevegde oss på dem. Det var nesten umulig å sove. Du husker kanskje at jeg nevnte dette som det eneste problemet vi diskuterte som ikke hadde noe med selve gårdsdriften å gjøre – og det har definitivt vært en stor plage. Vi har ikke så mye tid til å reise fra gården, og når vi gjør det er det for helt andre ærend, slik at vi rett og slett ikke har tid til å kikke så mye i møbelbutikker.

På grunn av disse omstendighetene gikk øynene våre til slutt mot nettet – Vel, ok, etter å ha drøyd det altfor lenge. Hvem vet hvorfor vik ikke gjorde dette med en gang. Og vet du hva, på kort tid hadde vi funnet drømmesenga, og det var rabatt på den også. Vi fant vel senga vi ville ha etter å ha søkt i bare noen få sekunder, muligens et minutt eller to, på nettsiden til Trademax. Vi sjekket utvalget og sammenlignet de forskjellige sengene, og det var mye som fristet her – men valget vårt hadde allerede blitt gjort. Det var den perfekte sengen til den perfekte prisen – og nå har vi endelig fått den inn på soverommet. Det er så deilig å ikke trenge å høre de forferdelige ulydene den forrige lagde lenger. Nå som dette kapitelet er stengt, er det gården det eneste vi trenger å fokusere på.

Har du aldri hatt en kanin før? Det er først et par spørsmål du må stille deg selv, med tanke på hvor mye tid og krefter du har å sette til side. Kaniner er ikke så kravstore, men de er fremdeles meget sosiale dyr – og du må ha tiden å sette av til dem, vite at du vil ta hånd om dem gjennom hele deres liv (kaniner lever omkring 10 år) og at du vil takle lort og annet rot i det rommet din kanin vil være på. Skal du ha en hunnkanin burde du tenke på å kjøpe to. Hannkaniner på sin side går ofte ikke så godt sammen, selv om det selvfølgelig er mange unntak. Ønsker du to hannkaniner burde de møtes og bli vant til hverandre før de har fylt 12 uker.

Skal din kanin bo i et bur, må den ha en luftetur ute av buret på minst to timer daglig. Burstørrelsen bør være på minst 100 x 60 cm, og minst 50 cm i høyde. Personlig synes jeg det er best å la dem gå fritt, men da helst ha sitt eget lille rom der de ikke kan gnage på ledninger, osv. Er kaninen til et barn er det lurt å få en kanin med ører som går ned. Disse hører dårligere enn kaniner med ører som stikker opp, og er derfor mye mindre lettskremte. Utekaniner på sin side burde ha et større inngjerdet terreng den fritt kan bevege seg på utenfor buret. Men mest av alt, over alle instruksjoner – vis dem kjærlighet!

I går var jeg på utstilling i Hamar i syv timer, pluss de tre timene det tok meg å kjøre frem og tilbake. Det var uten tvil en meget lang dag – og da jeg kom hjem gikk jeg nesten og la meg med en gang jeg kom inn døra. Thor hadde vært hjemme og passet gården, og han lo godt da han så hvor sliten jeg var. Jeg beklager at jeg ikke skrev om dette med en gang i går. Jeg tenkte på det i bilen på hjemveien! Men jeg var rett og slett bare for sliten – og hva enn jeg hadde skrevet ville nok ikke ha hengt på grep engang. Det jeg vil si var at det var veldig gøy, og det tror jeg kaninene jeg hadde med syntes også.

Vesle lille Trude, en vakker Løvehodekanin på to år stakk av med en gullsløyfe! Og selv om hun umulig kan ha visst hva det var som foregikk, virket hun stolt! Den Tysk Kjempeschecken Tobias dro også inn en fin sløyfe – det ble en sølvsløyfe i hans kategori, og dette er bare fordi han fortsatt er litt for ung i hodet sitt, og ikke alltid klarer å fokusere. Når Tobias kommer seg enda mer til regner jeg med at han vil skinne på alle utstillinger i de kommende årene. Det virket som om kaninene var slitne etter den lange dagen, og da spesielt bilturene også. Jeg håper at hvilen var like god for dem som den var for meg.

Jeg har allerede nevnt at vi fikk kjøpt et par kyr billig fra broren til Thor. Disse er for melk, og ikke sørlig annet. Låven de står i rommer også fire hester – Min, Thors og barnas. Vi har også et lite hønsehus, og selv om både jeg og Thor er rimelig nærme å være vegetarianere spiser vi begge egg – det er bare for godt og for næringsrikt. En gang i tiden hadde vi også gjess, men det tok det slutt på. Vi drømte i en kort periode om å ha en fullstendig bondegård, men alt du kunne tenke deg. Men garden og tomten var ikke stor nok, og det var altfor dyrt for oss å utvide tomten på den tiden. I dag er det ingen tvil, ingen av oss angrer på at vi ikke endte opp med å drive helt tradisjonelt gårdsbruk. Kaninene våre gir oss bare for mye glede.

Vi har et dyr som ikke er nevnt ennå, men dette er mer eller mindre som et familiemedlem. Dette er gamle Rolf. En flott fårehund på 10 år, som stammer fra familietreet til en hund jeg hadde da jeg var barn. Min familie og Rolfs familie har gått hånd i hånd, og slaktinger har brødre, søstre, nevøer, nieser, barn, barnebarn og hva som mer skulle være. Rolf begynner å bli ganske gammel og sliten nå, men vi håper at han vil leve mye lenger. Det fantastiske er at han elsker kaninene, og vi har en viss aning om at han kanskje tror han er kanin også. Han har levd med dem for lenge.

Som jeg nevnte i et tidligere innlegg har flere av våre kaniner vært gravide, og noen er det fremdeles, noen nye har dessuten blitt gravide også – det er slik det er med kaniner. Det er fantastisk å se hvor fort bestanden vokser og formerer seg. De nye mødrene består av to Hvit Landere, en Løvehode, og en Zodel. Det er også en Tysk Kjempeschecke som er godt på vei, og hun er sikkerlig stor nå. Med et så langt samlet barnekull på hele 21 kaniner, er det så mange søte små kaniner som løper rundt nå. Disse vil definitivt bli kode lekekamerater hvor et hvert barn som ønsker seg kanin.

Når vi legger til de to kaninene som hadde kull sist måned, og trekker fra fire av dem, som allerede har funnet sine hjem – og så legger på barna som vil komme en av de nærmeste dagene – virker det kanskje som om det er ekstremt mye for oss å håndtere. Men nei, som sagt har vi opplevd å ha over 400 kaniner her, og klarte vi det, er dette ingenting. For å være helt ærlig er ikke dette engang det største samlede kullet vi har hatt i løpet av de siste tolv månedene. Du vet jo hva de sier om kaniner! Dette er vår hverdag, og vet du hva, vi elsker det! De små nusselige kaninbabyene er jo en av de største grunnene til at vi fortsetter å ha så stor glede av arbeidet vårt. De er rett og slett små vidundere.

Er det en tid på året da det virkelig er mange kaninutstillinger er det sommeren, det burde neste si seg selv. Jeg var borte fra gården så mange dager at jeg nesten kunne ha bodd borte. Thor klarer selvfølgelig alt fint selv, men det er jo best når vi er to. Det tar på kaninene å reise rundt også. Det ble ofte over to timer å kjøre. Jeg har vært i så mange forskjellige kommuner, men disse rundene har blitt rimelig faste nå. Noen av disse utstillingene blir holdt på større gårder, og da er det veldig morsomt å se hvordan de gjøre. Oftest har de leid inn et eller annet lokale, men det stopper meg jo heller ikke fra å se hvordan de andre behandler kaninene sine. Jeg har dessuten fått mange gode venner blant de andre oppdretterne, og sine vi sjeldent ser hverandre utenfor disse utstillingene har vi mye å snakke om.

Jeg har skrevet litt om reaksjonene deres når de har vunnet før, men det ser nesten ut som noen av dem forstår at de har vunnet noe. Andre på sin side blir bare forvirret av sløyfen, og forstår ikke hvorfor de må ha den på seg. Det er jo ikke alltid det er sløyfer heller. Noen ganger er det bare mindre bekreftelser på at vi har vunnet. Før pleide vi å henge disse opp på veggen, men med så mange kaniner, og så mange utstillinger over de siste 15 årene, skanner vi dem nå inn på PC-en, med en mappe for hver kanin. Vi er jo så veldig stolte av dem!